Dette er et slags svar til Hilde Sandviks blogginnlegg på bt.no 24. januar. I innlegget kritiserer Sandvik Foreningen !les, og deres bruk av Aisha Shezadi som foredragsholder på videregående skoler i Norge. Før jeg fortsetter vil jeg komme med noen presiseringer. Jeg tar avstand fra mye av det Shezadi har ytret offentlig. Jeg er dypt uenig med henne i at demokratiet kan erstattes med Sharia. Jeg er rystet over dem som ikke tar avstand fra sjikane av en stakkars voldtatt jente, og jeg støtter på ingen måte Taliban. Jeg erkjenner også at bruk av niqab kan være uttrykk for en ekstrem tolkning av islam og at det for noen kvinner er resultatet av tvang.

Når jeg likevel velger å svare på Sandviks innlegg er det av følgende grunner:

Hilde Sandvik angriper i blogginnlegget sitt både Foreningen !les og Aisha Shezadi. Bakgrunnen er at Shezadi reiser rundt på videregående skoler og snakker om sitt valg vedrørende bruk av niqab. Sandvik mener foreningen !les ikke bare legitimerer antidemokratiske holdninger men også bruk av vold (?) ved å eksponere elever i de videregående skolene for Shezadis synspunkter.

Shezadis foredrag handler ikke om ideologi eller religion, det er ikke misjonerende, men er basert på teksten ”Du, jeg og niqab” som handler om hvorfor hun velger å ikle seg niqab.
Argumentasjonen til Sandvik minner om den som er fremsatt både av lederen av den relativt kontroversielle (og i følge noen) rasistiske tenketanken Human Rights Service og det ekstremistiske nettstedet www.gatesofvienna.com. Felles for alle tre er at de legger til grunn at bruk av niqab i seg selv er ekstremisme.

Å akseptere et slikt premiss for debatten er fordummende, da et klesplagg i seg selv ikke kan være ekstremt, det er i så fall mennesket inni niqaben, og bakgrunnen for bruken som utgjør det ekstreme. Sandvik spør retorisk om Foreningen !les ville sendt Mohyeldeen Mohammad, en Behring Breivik eller noen fra det kristne miljøet som hevder nedslaktingen av uskyldige ungdommer på Utøya er en advarsel fra gud. Svaret gir seg selv: ingen av de tre er representert i materialet fra foreningen.

Det er likevel verdt å diskutere spørsmålet fra Sandvik. Er det virkelig slik at denne jenten uten videre kan sammenliknes med disse ekstreme elementene? Har Shezadi oppfordret til vold? Har hun hevdet at det norske folk straffes av gud? Ikke så vidt jeg har registrert.

Et av hovedargumentene til Sandvik er at Shezadi har meninger om norsk deltaking i krigen i Afghanistan. Shezadi har sagt at hun støtter motstandskampen i Afghanistan, det får stå for hennes regning. Men hun sier da også at hun ikke tror at vold avler fred, og at det er derfor hun er mot krigføringen. Det er ikke veldig langt fra hva mange i det mer ”norske” politiske miljøet mener, inkludert mange i mitt parti.

Sandvik viser også til sitt åpne brev der hun skriver følgende:

”Vi har andre i samfunnet som uniformerer seg slik du har valt å gjere, nonnene til dømes, men dei har meldt seg ut av samfunnet, dei krev ikkje noko attende. Det gjer du.”

Det er altså ikke det at hun har valgt å dekke seg til som er Sandviks problem, men at hun er så syndig å kreve respekt for valget sitt. Og her er vi ved kjernen av hva denne debatten egentlig handler om: er det ok at folk bruker niqab i Norge og forventer å møtes med den samme respekt som alle andre?

For meg er svaret på det spørsmålet rimelig enkelt. I et fritt og demokratisk samfunn er det helt grunnleggende at alle uavhengig av hvordan de ser ut, hvordan de kler seg, hva de tror på eller hvem de elsker skal møtes med den samme respekt og toleranse, også de som er uenig i mye av det som i Norge anses som selvfølgeligheter. Sandvik er kritisk til at elever i den videregående skolen utsettes for Shezadis holdninger til bruk av niqab. For min del viser denne debatten at vi trenger flere som Shezadi, flere som tør å snakke fritt og åpent om alle disse tingene som vi etniske nordmenn har fordommer mot.

Debatten om Shezadi handler egentlig ikke om Afghanistan eller sharia. Den kunne handlet om ytringsfrihet og den burde handle om hvorvidt det er et samfunnsproblem at noen velger å ikle seg niqab. Dessverre har Sandvik, og hennes meningsfeller i human rights service og gates of vienna fått den til å handle om ekstrem islamisme.

Om Foreningen !les lykkes med sitt prosjekt, om alle unge i Norge stimuleres til å reflektere og tilegne seg kunnskap om det de kanskje synes virker rart kan vi kanskje i fremtiden få ledende samfunnsaktører som viser noe mer respekt og toleranse enn det Hilde Sandvik presterer i dagens blogginnlegg.